tirsdag 31. mars 2020

Fysisk aktivitet uten nummer på brystet

«I et samfunn der alle blir målt, rangert og plassert av lærere, idrettsledere og likningsmyndigheter, er det godt det finnes friluftsliv der en selv kan velge både retning og hastighet». Dette skriver mine tidligere kollegaer Eivind Sømoe Hagen og Tore Mesna i en bok vi utarbeidet sammen for noen år tilbake. Jeg kom til å tenke på dem i dag da jeg tok en tur ut i nærmiljøet. I likhet med resten av den norske befolkning og i tråd med rådene fra våre helsemyndigheter, tusler jeg for det meste rundt hjemme eller i området rundt der jeg bor.

Eivind og Tore var opptatt av gleden av friluftsliv, gleden av bevegelse og fysisk aktivitet uten nummer på brystet. De var opptatt av gleden ved å bruke kroppen, gleden av å komme ut på tur og være i samspill med naturen. De var mindre opptatt av konkurranse, og argumenterte for at felles naturopplevelser bygde relasjoner og skapte gode minner.

Jeg har til daglig gleden av å jobbe sammen med dyktige og kunnskapsrike friluftsentusiaster på fakultetet, og fikk også muligheten av å drive forskning innen friluftsterapi da jeg fulgte Carina Ribe Fernee i hennes doktorgradsarbeid. En fantastisk dyktig og engasjert kollega. Samarbeidet med henne gav meg nye innsikter, og forsterket troen på kraften som ligger i samspillet mellom natur og mennesker. For meg trakk det også linjer tilbake til samarbeidet med Tore og Eivind.

For en som disse dager kan ha en tendens til å bli sittende mye foran ulike skjermer og fråtse i nyhetssendinger, og så er det fint å komme seg ut. Det skal ikke så mye til. Og det hjelper på alle måter. Dette bildet er hentet fra dagens spasertur. Kan anbefales det også.

mandag 30. mars 2020

Samarbeid sikrer at studenter får fullført sine studier


Idag velger jeg å legge ut en kronikk som ble publisert av Agderposten torsdag 26. mars og av Fædrelandsvennen mandag 30. mars. Den er skrevet av Mariann Fossum, instituttleder for Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Anders Johan W. Andersen, dekan ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og Sunniva Whittaker, rektor, alle ved Universitetet i Agder

--- 
Utbruddet av koronaviruset er krevende. Hverdagen er på kort tid vesentlig endret for oss alle. Det gjelder ikke minst for helsepersonell, og studenter som studerer for å bli sykepleiere. Halvparten av studiene for sykepleierstudentene skjer i kommunale helse- og omsorgstjenester og i sykehus.

Det foregår i det vi kaller for praksisfeltet. I praksis skal sykepleierstudentene både innøve ferdigheter, bli vurdert og avlegge eksamen. Studentene får tilbakemeldinger og faglig oppfølging av helsepersonell. Studenter er tilstede i helse- og omsorgstjenestene kontinuerlig, og opplæring av studenter er en av oppgavene til helsetjenestene.

Den pågående pandemien berører derfor også studenter som er i praksis. De opplever at deres hverdag endrer seg. Dette skaper ulike bekymringer fra ulikt hold.

Enkelte er bekymret for at studenter øker smitterisikoen for gamle og skrøpelige mennesker med behov for oppfølging av helse- og omsorgstjenestene. Andre er bekymret for at studentene blir satt i en undervisningssituasjon som øker risikoen for at de selv blir smittet. Mens atter andre er bekymret for at studentene får dårligere veiledning og oppfølging.

Nasjonalt håndteres situasjonen noe ulikt. Noen utdanningsinstitusjoner har valgt å ta alle studentene ut av praksis med umiddelbare virkning. Andre velger å la de studentene som har begynt sine praksisstudier sluttføre dem, men lar ikke studenter starte i ny praksis. Atter andre overvåker situasjonen fortløpende, men legger til rette for at studentene kan være i praksis i tråd med studieplanen.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim aksepterer en slik forskjellighet under henvisning til universitetenes selvstendighet og selvstyre. Det er vedtatt midlertidige endringer i regler og forskrifter slik at universitetenes ulike valg ikke skal gjøre studentene skadelidende.

Asheim oppfordrer til nasjonal koordinering i regi av Universitets- og høgskolerådet. Samtidig er Kunnskapsdepartementet tydelige på at sykepleierstudentene skal lære det som står i studieplanen og som kreves for å bli sykepleier. Det er forståelig. Har du et vitnemål som gir deg rett til å jobbe som sykepleier, så må helsetjenenestene være trygge på at alle kandidatene har den kompetansen som trengs. Disse forventningene har UiA og andre læresteder tatt høyde for i sine studieplaner.

I likhet med flere andre læresteder nasjonalt har Universitetet i Agder i samråd med kommuner og helseforetak i utgangspunktet valgt å gjennomføre praksisstudier for sykepleierstudenter som planlagt.

Vi har vurdert at den nåværende situasjonen gir studentene sjeldne muligheter for læring om smittevern og krisehåndtering, i tillegg til at de lærer ordinære sykepleieroppgaver. Samtidig må vi passe på at praksistudiene organiseres og gjennomføres i tråd med gjeldende anbefalinger fra nasjonale myndigheter.

Studentenes bekymringer må tas på alvor. De har ukentlig kontakt med praksislærer ved UiA. I tillegg får de oppfølging av veiledere på praksisplassen. Studentene har tilgang til den digitale ressursen VAR Healthcare med kunnskapsbaserte råd og retningslinjer spesifikt knyttet til korona. I tillegg kan de ved behov søke studieveileder om individuelt tilrettelagt studieforløp.

Pasienter og pårørende skal heller ikke utsettes for større smitterisiko på grunn av studenter. Studentene er omfattet av de samme råd og anbefalinger som gjelder for helsepersonell generelt, og dette følges opp i praksis.

Vi mener dette er den beste løsningen for Agder. Det er imidlertid en situasjon som overvåkes fra dag til dag. Enkelte justeringer har vært nødvendige, og vi regner med at det kan bli flere fremover. Vårt mål er uansett at studentene får et trygt og godt studietilbud der de kan oppnå forventet læringsutbytte, og gjennom dette bidrar til å styrke beredskapen i helsevesenet.

Dette får vi ikke til uten et godt samarbeid. Situasjonen krever mye av oss alle. Vi ønsker derfor på denne måten å takke ledere i både kommuner og helseforetak for godt og fleksibelt samarbeid.

Vi er imponert over den ekstraordinære innsatsen som utvises. Vi ønsker også å takke alle studenter, praksisveiledere og praksislærere for godt samarbeid, stor omstillingskompetanse og for vilje til å gjøre det beste ut av den krevende situasjonen vi nå er inne i. Vi følger denne utfordrende situasjonen tett. UiA har flere år på rad fått gode skussmål på nasjonale vurderinger av sykepleierutdanningen her landet, og vi har ambisjoner om at sykepleierutdanningen på Agder forblir blant de beste i landet.

fredag 27. mars 2020

Prinsipielt betenkelig. Praktisk nødvendig.


Noen ganger tar jeg nok helgen litt for tidlig. I dette innlegget forskutterte jeg at Stortinget ville støtte regjerningens beslutning. Det gjorde de ikke. Fullmaktene ble for vide. Betenkelighetene ble for store. Søndag 29. Mars.

Med hjemmel i koronaloven har regjeringen i dag vedtatt en midlertidig forskrift om tilpasninger av Lov om universiteter og høgskoler (UH-loven). I henhold til den nye forskriften gjelder reglene i UH-loven bare så langt de er mulig å følge som følge av utbruddet av Covid-19. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at det skal være en høy terskel for at det er praktisk umulig å følge UH-loven, og som eksempel viser de til at det ikke er grunnlag som tilsier at det skal gjøres unntak for bestemmelsene om akademisk frihet og ansvar.
Hovedansvaret for vurderingene og løsningene legges til institusjonene selv. Norsk Studentorganisasjon støtter forskriften, men understreker betydningen av god informasjon til studenter og allmennhet både om hvilke regler som ikke er mulig å oppfylle og hvordan institusjonen velger å løse utfordringene.
Departementet skriver at de forventer at institusjonene selv samordner seg nasjonalt, og oppfordrer til likestilte løsninger der det ikke er særlige grunner for noe annet. Dette understøttes og fremheves av Norsk Studentorganisasjon. Universitets- og høgskolerådet fremstår som en naturlig arena for slik samordning, og for helse- og faglige utdanninger er det allerede etablert et samhandlingsrom på Teams for alle dekaner med ansvar for helse- og sosialutdanninger. På Universitetet i Agder er vi tre dekaner som har et ansvar for dette.  
På bakgrunn av de valgene som våre folkevalgte har gjort og slik situasjonen nå har utviklet seg, fremstår dagens regjeringsbeslutning som en praktisk nødvendighet også for å unngå uunngåelige brudd på lover og regler. Samtidig er det en beslutning som nærmest var utenkelig for kun et par uker siden. Den er prinsipielt betenkelig, og beslutningen blir da også kritisert. Tidspress og høy hastighet kan fort fungere som dekke for mindre motargumenter, mindre høringer og mindre demokrati. Det gir fort dårligere beslutninger. Godt forskriften kun er gyldig en måned. Vi får håpe på bedre tider, men disse tidene fordrer et skjerpet blikk også på institusjonsnivå. God helg!

torsdag 26. mars 2020

For mye og for lite er begge deler utfordrende


Arbeidshverdagen i det akademiske fellesskap ser ulik ut. Mens noen i disse dager har fått hverdagen snudd på hodet og arbeider aktivt for å digitalisere både undervisningsopplegg og eksamensformer, så har andre i prinsippet fått det enhver forsker setter stor pris på: sammenhengende tid til forskning. Pålagt hjemmekontor og minimal sosial kontakt skulle jo kunne være en lissepasning til forskere, og gi tid til konsentrasjon og fordypelse. Det er det sikkert også for noen.

Vi har imidlertid gjennomført en uformell kartlegging av situasjonen for stipendiatene på fakultetet de siste dagene, og mulighetene for sammenhengende tid til forskning gjelder i hvert fall ikke for alle. Enkelte fant det ytterst utfordrende å jobbe med doktorgrad når huset var fullt av både egne og andres barn og en arbeidende partner. Med barn hjemme og skolearbeid som skal følges opp, blir arbeidsdagen delt opp i mange små deler. Konsentrasjon over lenger tid er krevende - eller komplett umulig som en kollega uttrykker det.

For andre som ikke har familie så tett innpå, så kan fraværet av kontakt bli vanskelig og gjøre konsentrasjon vanskelig. Selv om ingen skrev det eksplisitt, så er heller ikke ensomhet og alenehet nødvendigvis veien til en lykkelig arbeidsdag og full konsentrasjon. Bekymringer tar lett overhånd og trives godt når veggen er din eneste samtalepartner. Også mange forskere trenger et fellesskap å høre til for å opprettholde motivasjon og hente inspirasjon.

Atter andre beskrev utfordringer knyttet til fremdrift i prosjektet, og gav uttrykk for at det var full stans av datainnsamling. Når verden lukkes ned, så blir det heller ikke mulig å samle inn data. Og om de dataene du trenger har preg av sesong, så er det heller ikke nødvendigvis helt enkelt å utsette det et par måneder.

Det var også utfordringer knyttet til pliktarbeid ved siden av doktorgradsarbeid, og med nettilgang på hjemmekontor. I det hele tatt så preger pandemien arbeidshverdagen i akademia på litt forskjellige måter. Universitetene forsøker å finne gode løsninger på de utfordringer som melder seg. For stipendiater er det særlig viktig å melde ifra om slike utfordringer slik at det blir mulig å komme i dialog om mulige løsninger på et tidlig nok tidspunkt. For oss alle blir det viktig med en stor porsjon raushet og toleranse. Vi må også utvikle og bruke vår kompetanse til å ta vare på hverandre aktivt.

onsdag 25. mars 2020

Intensivsykepleiere ønskes!


Sykepleie er en av landets mest populære utdanningsvalg. Det er forståelig. Det er et faglig innholdsrikt og variert yrke som fører deg i kontakt med mennesker i både sorg og glede. Du kommer tett på livet. Sykepleiere er en verdsatt yrkesgruppe nær sagt over hele verden, og det gir deg jobb hvor du enn måtte ønske å bosette deg. Slike kvaliteter er tiltrekkende. Det som kanskje ikke er like godt kjent er de utallige mulighetene for faglig spesialisering som følger av dette yrkesvalget.

Sykepleierutdanning er for eksempel en forutsetning for å bli jordmor eller helsesykepleier, og i disse dager har landet blitt kjent med intensivsykepleierne. Det er en av flere spesialiseringer på mastergradsnivå som er særlig orientert mot akutt og kritisk syke, og du finner dem i første rekke på alle våre sykehus. De er trent til å utføre sykepleie til svært syke pasienter, og har deriblant opptrening i å betjene respiratorer.

I dag er intensivsykepleiere ønsket landet over, og helsemyndighetene har antydet at det kan bli en mangel på intensivsykepleiere. Det har vært uttrykt bekymring for at utdanningskapasiteten innen intensivsykepleie over år har vært for lav, og flere antyder at utdanningen burde styrkes også innholdsmessig. Utdanningsmyndighetene har også de siste årene økt antall studieplasser innen de sykehusbaserte spesialiseringene innen sykepleie.

Ved Universitetet i Agder er en intensivsykepleie en av fire spesialiseringer i vårt mastergradsprogram i spesialsykepleie. Dette er et utdanningsprogram som gjennomføres i tett samarbeid med Sørlandets Sykehus HF, for i likhet med andre kliniske helsefaglige utdanningsprogram foregår store deler av utdanningen i klinikken. På Agder har vi over år hatt godt samarbeid også omkring disse utdanningene, og dette samarbeidet er svært viktig for at vi skal kunne møte den krisen vi nå står overfor på en god måte. 

Så en stor takk til ledelsen ved Sørlandets Sykehus, og til gode kolleger på de ulike avdelingene. De gjør en avgjørende innsats i den krisen vi nå er inne i, og får stor oppmerksomhet i disse dager. Det er bra. Men først og fremst er det svært mange av oss som vet at intensivsykepleierne har stor betydning når livet stormer og vi ikke klarer å ta hånd om oss selv eller våre nærmeste. Så hold ut og hold fast. Vi er mange som heier på dere - året rundt!

mandag 23. mars 2020

Institusjonell autonomi og sammenlignbar kompetanse

Den pågående pandemien har synliggjort utfordringer knyttet til helse- og sosialfag innen høyere utdanning. På den ene siden er Universitets- og høgskoleloven som gir kraft til og verner om begrepet institusjonell autonomi (jf. §1-5). Det forventes også fra Kunnskapsdepartementet at de ulike universitetene og høgskolene i Norge utvikler en særegne profil, og slik sett skiller seg noe fra de andre lærestedene. Universitetet i Agder (UiA) har som eksempel profilert seg gjennom sin visjon «Samskaping av kunnskap», og med det ønsket å styrke omgivelsenes forventninger om samarbeid og praksisnærhet i sin utdannings- og forskningsportefølje. Det forplikter på alle nivå på UiA.

Samtidig er det særlig innen helse- og sosialfagene forventninger om at uteksaminerte studenter har en rimelig lik kompetanse. De skal kunne fungere i stillinger som sykepleiere eller vernepleiere uavhengig av geografisk tilhørighet. Har du et vitnemål med bachelor i sykepleie, så forventes det at du har kompetanse som svarer til nasjonale og europeiske krav til denne utdanningen. Dette er en forventning som forplikter i forhold til helse- og sosialtjenestene.

Praksis er en vesentlig del av disse utdanningene. I Norge reguleres kvaliteten for praksis gjennom nasjonale læringsutbytter. Alle sykepleierstudenter skal for eksempel oppnå de samme læringsutbyttene, mens det enkelte lærested avgjør hvordan læringsutbyttene oppnås. I henhold til yrkeskvalifikasjonsdirektiver fra EU for den samme utdanningen, er læring i praksis regulert gjennom hvor mange timer studentene skal være i praksis. Da er det selve den kvantitative tilstedeværelsen som er nøkkelen til læring.

Under den pågående pandemien håndterer lærestedene spørsmål om praksis ulikt. Noen har valgt å ta alle studentene ut av praksis med umiddelbare virkning. Andre velger å la de studentene som har begynt sine praksisstudier sluttføre dem, men sender ikke ut nye studenter i praksis. Atter andre overvåker situasjonen fortløpende, men legger til rette for at studentene kan gjennomføre praksisstudiene i tråd med studieplanen.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim aksepterer en slik forskjellighet under henvisning til universitetenes autonomi, og har initiert midlertidige endringer i regler og forskrifter slik at universitetenes ulike valg ikke skal gjøre studentene skadelidende. Han oppfordrer til nasjonal koordinering i regi av Universitets- og høgskolerådet. Samtidig er Kunnskapsdepartementet tydelige på at forventet læringsutbytte i forskriften for sykepleierutdanningen fortsatt gjelder. Det er forståelig. Tjenestenes hensyn om forventet kompetanse skal også ivaretas.

Dette skaper fort noe frustrasjon. Det er imidlertid en situasjon vi må håndtere så lenge vi både ønsker institusjonell autonomi på universitetsnivå og har ambisjoner om å utdanne studenter med rimelig sammenlignbar kompetanse på profesjonsnivå. Og det gjør vi jo. Vi ønsker begge deler.

fredag 20. mars 2020

«Ja, jeg tror jo vi skal få det til»


Jeg har en fin jobb. Overskriften på dette innlegget er et direkte sitat fra en av mine gode kolleger. Hun sa dette da vi drøftet omlegginger av undervisnings- og læringsformer og tilpasninger til at universitetet er stengt. Min kollega har ansvar for undervisningsopplegg knyttet til mat og helse, og underviser vanligvis studentene på eller i nærheten av et kjøkken. Det er krevende tider både for både studenter og ansatte, og det fordrer både omstillingskompetanse og tilpasningsdyktighet på nye måter. På mange måter blir folk utfordret til å «sykle før de kan». I tillegg blir de bedt om å sykle fort på humpete veier og uopptråkket terreng. Universitetet stiller opp med teknologiske «støttehjul» i en imponerende fart, og gjør reisen noe mer trygg. Jeg er imponert over den jobben som har vært gjort etter at universitetet måtte stenge dørene, og vil berømme både studenter og ansatte for positiv innstilling og stor fleksibilitet. Dette gjør at jeg også tror vi skal få dette til. Jeg skrev det innledningsvis. Jeg har en fin jobb - takket være gode kolleger. God helg til alle!

torsdag 19. mars 2020

I går var bilen på verksted


I går hadde vi bilen på verksted. Hverken min kjæreste eller jeg er så veldig flinke med biler, men vi har altså et verksted som passer på at vi får gjort det vi skal når vi skal det. De har historikken på den, og passer på den for oss. Slik har vi hatt det i mange år. Verkstedet hadde åpent som vanlig denne uken og de var vennlige og flinke som vanlig. Det eneste uvanlige var at de hadde flere ledige timer denne uken. Det gjorde meg godt å gjøre noe slikt alminnelig. Det kan bli for mange nyhetssendinger om korona. Så for min del er det lurt å skape noen lommer av normalitet i en høyst unormal hverdag. På en måte forsøker jeg sikkert å ta noe av kontrollen over hverdagen min tilbake. Det gjør meg godt. Det er mange slike aktiviteter som kan gjøres og som samtidig er godt innenfor rådene fra helsemyndighetene. Etter tips fra min gode kollega Eli, så har jeg også funnet noen som kan vaske bilen min. De hadde også åpent i går, og ledig tid. Nå er bilen nyoverhalt og skinnende blank. Kan anbefales.

tirsdag 17. mars 2020

Om å skape forutsigbarhet i det uforutsigbare


Det er krisetider i Norge og store deler av verden, og situasjonen endrer seg raskt. De svarene vi hadde i går, er kanskje ikke gyldige i dag eller i det minste utilstrekkelige. Uforutsigbarhet kjennetegner på mange måter en slik pandemikrise vi når er inne i. Samtidig er universitetets virksomhet avhengig av en viss grad av forutsigbarhet. Hverdagen domineres på mange måter av langsiktig planlegging. Ansettelser i vitenskapelige stillinger kan ta bortimot et år. Forskningsprosjekter planlegges oftest i lang tid før de gjennomføres. Skal vi opprette studier tar det minst et år, endring av studieplaner krever at det ferdigstilles i god tid før studentene begynner, timeplaner legges semesteret før vi begynner, etc. 

Dette handler blant annet om at regler og forskrifter skal følges og sikre likebehandling av både ansatte og studenter, rettferdig fordeling av arbeidsoppgaver og høy faglig kvalitet. Alt dette settes på strekk i disse dager. Selv om nok mange studenter og ansatte skulle ønske at løsningene på dagens utfordringer var klare og skapte en forutsigbarhet, så fordrer mange av løsningene og vår velvillig tilrettelegging unntak fra bestemmelser og forskrifter. Det fordrer hastevedtak og midlertidige forordninger slik at gode forvaltningsprinsipper blir opprettholdt og ivaretatt på en god måte. «Tilretteleggingen må heller ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanningen. (…) Oppmerksomheten bør nå rettes mot hvordan studentene kan oppnå forventet læringsutbytte.» Slik lyder påbudet fra Kunnskapsdepartementet. 

Ved Universitetet i Agder arbeides det nå dag og natt for å håndtere den nye situasjonen. Det er krevende tider både for vitenskapelig ansatte som over natten må lage nye undervisningsopplegg med god kvalitet på eget hjemmekontor. Studieveiledere må finne gode løsninger for studenters mange ulike behov, og vi må ikke minst samarbeide med et praksisfelt som møter nye og ukjente utfordringer. Så selv om panikken kan synes nær av og til, og utilstrekkelighetsfølelser tidvis kan overmanne noen og enhver, så har jeg tro på at vi klarer dette sammen. Men det fordrer nok at vi har tillit til hverandre, tillit til at vi vil hverandre vel og tro på at vi alle jobber for å få det til. Jeg ønsker å takke både studenter og gode kollegaer for høy omstillingskompetanse og samarbeidsevner i disse dager. Hold fast og hold ut – litt til.

mandag 16. mars 2020

Mulig reservepersonell for helsetjenesten


Fredag 13. mars sendte Kunnskapsdepartementet et skriv til alle universiteter og høgskoler i Norge, og ba dem om å sammenstille en oversikt med kontaktopplysninger til alle sisteårsstudenter og ansatte med klinisk helsefaglig kompetanse. Helsefagstudenter og helsepersonell er en del av beredskapen i Norge og kan innrulleres som reservepersonell i helsetjenesten ved behov. Fristen for å sammenstille en slik oversikt og oversende den til Helsedirektoratet er onsdag 18. mars 2020. Ved Universitetet i Agder vil dette gjelder sisteårs bioingeniør-, sykepleie- og vernepleiestudenter, samt ansatte på hele universitetet med klinisk helsefaglig kompetanse. Vi er også bedt om å oversende navn på studenter under videreutdanning og navn på studenter som har fullført aktuelle videreutdanninger de siste 10-15 årene. Helsedirektoratet har i dag angitt nærmere hvilke videreutdanninger de anser for å være mest aktuelle, og for vår del gjelder dette spesielt vårt mastergradsprogram i spesialsykepleie med spesialiseringer innen henholdsvis anestesi-, barn-, intensiv- og operasjonssykepleie. Dette arbeidet pågår, og vi regner med å oversende kontaktinformasjon som forespurt innen fristen.


søndag 15. mars 2020

UHR og korona


Universitetets- og høgskolerådet (UHR) er en medlems- og interesseorganisasjon for norske akkrediterte universiteter og høgskoler. UHR er organisert både i fellesstrategiske og fagstrategiske enheter. Universitetet i Agder er representer på ulike nivåer og flere på fakultetet deltar i råd og utvalg i regi av UHR. UHR skal fremme sektorens interesser, bidra til samordning og arbeidsdeling og skape gode møteplasser. Det er en viktig organisasjon som både inspirerer til erfaringsdeling og gir tilgang til informasjon. Nettsiden til UHR finner du her.

UHR samler også mye relevant informasjon for sektoren i disse tider, og har en egen informasjonsside knyttet til den pågående pandemien. Den finner du her. Jeg vil i særdeleshet gjøre oppmerksom på et brev som kom fra Kunnskapsdepartementet (KD) fredag 13. mars. Her gir departementet styringssignaler også i forhold til helsefag og studenter i praksis. Det vil fakultetsledelsen følge opp i starten av uka som kommer. Brevet fra KD finner du her.

lørdag 14. mars 2020

Korona, kreativitet og samhold


Den norske regjering har iverksatt de mest omfattende og inngripende tiltak overfor befolkningen i fredstid. Vi blir alle berørt av tiltakene for å redusere og helst stoppe ytterligere smitte av koronavirus.  Selv kom jeg ut av hjemmekarantene idag etter at jeg kom hjem fra Italia fredag 28. februar. Denne tiden har lært meg at jeg kan gjøre mange oppgaver ved hjelp av nye digitale hjelpemiddel. Hjemmekarantene har også gitt meg rom til å få unna arbeidsoppgaver som har blitt liggende - som for eksempel å lage en ny blogg. Noen arbeidsoppgaver gjøres både bedre og raskere med mer sammenhengende og konsentrert tid. Samtidig savner jeg de små samtalene gjennom dagen, møtene ved kaffetrakteren og både formelle og uformelle treff på arbeidsplassen. Impulsen til kreativitet og nye prosjekter oppstår i møte med både studenter og gode kolleger. Fellesskap med andre er viktig. I så måte kan kanskje Italia vise oss vei. I en tid der de fleste av oss skal holde oss hjemme og være for oss selv, så finner italienerne nye veier til samhold og fellesskap. Her er et klipp som jeg fikk oversendt av vår kollega Matteo Villa ved Universitetet i Pisa. 

Ny kommunikasjonskanal

Jeg har over lengre tid vært på jakt etter en plattform hvor jeg kunne dele informasjon og bidra med noen refleksjoner over verden slik den ser ut fra mitt ståsted. Etter noen forsøk på informasjonskanaler i regi av Universitetet i Agder velger jeg nå å gå utaskjærs og etablere en blogg i egen regi. Det gir meg noe større kontroll over både innhold og ikke minst endringer, og jeg håper dette kan fungere. Ambisjonen er å jevnlig bidra med blogginnlegg, så følg med. Det er også mulig å abonnere på bloggen gjennom å få varsler om nye blogginnlegg via e-post. Så håper jeg det kan fungere.