torsdag 26. mars 2020

For mye og for lite er begge deler utfordrende


Arbeidshverdagen i det akademiske fellesskap ser ulik ut. Mens noen i disse dager har fått hverdagen snudd på hodet og arbeider aktivt for å digitalisere både undervisningsopplegg og eksamensformer, så har andre i prinsippet fått det enhver forsker setter stor pris på: sammenhengende tid til forskning. Pålagt hjemmekontor og minimal sosial kontakt skulle jo kunne være en lissepasning til forskere, og gi tid til konsentrasjon og fordypelse. Det er det sikkert også for noen.

Vi har imidlertid gjennomført en uformell kartlegging av situasjonen for stipendiatene på fakultetet de siste dagene, og mulighetene for sammenhengende tid til forskning gjelder i hvert fall ikke for alle. Enkelte fant det ytterst utfordrende å jobbe med doktorgrad når huset var fullt av både egne og andres barn og en arbeidende partner. Med barn hjemme og skolearbeid som skal følges opp, blir arbeidsdagen delt opp i mange små deler. Konsentrasjon over lenger tid er krevende - eller komplett umulig som en kollega uttrykker det.

For andre som ikke har familie så tett innpå, så kan fraværet av kontakt bli vanskelig og gjøre konsentrasjon vanskelig. Selv om ingen skrev det eksplisitt, så er heller ikke ensomhet og alenehet nødvendigvis veien til en lykkelig arbeidsdag og full konsentrasjon. Bekymringer tar lett overhånd og trives godt når veggen er din eneste samtalepartner. Også mange forskere trenger et fellesskap å høre til for å opprettholde motivasjon og hente inspirasjon.

Atter andre beskrev utfordringer knyttet til fremdrift i prosjektet, og gav uttrykk for at det var full stans av datainnsamling. Når verden lukkes ned, så blir det heller ikke mulig å samle inn data. Og om de dataene du trenger har preg av sesong, så er det heller ikke nødvendigvis helt enkelt å utsette det et par måneder.

Det var også utfordringer knyttet til pliktarbeid ved siden av doktorgradsarbeid, og med nettilgang på hjemmekontor. I det hele tatt så preger pandemien arbeidshverdagen i akademia på litt forskjellige måter. Universitetene forsøker å finne gode løsninger på de utfordringer som melder seg. For stipendiater er det særlig viktig å melde ifra om slike utfordringer slik at det blir mulig å komme i dialog om mulige løsninger på et tidlig nok tidspunkt. For oss alle blir det viktig med en stor porsjon raushet og toleranse. Vi må også utvikle og bruke vår kompetanse til å ta vare på hverandre aktivt.