fredag 27. mars 2020

Prinsipielt betenkelig. Praktisk nødvendig.


Noen ganger tar jeg nok helgen litt for tidlig. I dette innlegget forskutterte jeg at Stortinget ville støtte regjerningens beslutning. Det gjorde de ikke. Fullmaktene ble for vide. Betenkelighetene ble for store. Søndag 29. Mars.

Med hjemmel i koronaloven har regjeringen i dag vedtatt en midlertidig forskrift om tilpasninger av Lov om universiteter og høgskoler (UH-loven). I henhold til den nye forskriften gjelder reglene i UH-loven bare så langt de er mulig å følge som følge av utbruddet av Covid-19. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at det skal være en høy terskel for at det er praktisk umulig å følge UH-loven, og som eksempel viser de til at det ikke er grunnlag som tilsier at det skal gjøres unntak for bestemmelsene om akademisk frihet og ansvar.
Hovedansvaret for vurderingene og løsningene legges til institusjonene selv. Norsk Studentorganisasjon støtter forskriften, men understreker betydningen av god informasjon til studenter og allmennhet både om hvilke regler som ikke er mulig å oppfylle og hvordan institusjonen velger å løse utfordringene.
Departementet skriver at de forventer at institusjonene selv samordner seg nasjonalt, og oppfordrer til likestilte løsninger der det ikke er særlige grunner for noe annet. Dette understøttes og fremheves av Norsk Studentorganisasjon. Universitets- og høgskolerådet fremstår som en naturlig arena for slik samordning, og for helse- og faglige utdanninger er det allerede etablert et samhandlingsrom på Teams for alle dekaner med ansvar for helse- og sosialutdanninger. På Universitetet i Agder er vi tre dekaner som har et ansvar for dette.  
På bakgrunn av de valgene som våre folkevalgte har gjort og slik situasjonen nå har utviklet seg, fremstår dagens regjeringsbeslutning som en praktisk nødvendighet også for å unngå uunngåelige brudd på lover og regler. Samtidig er det en beslutning som nærmest var utenkelig for kun et par uker siden. Den er prinsipielt betenkelig, og beslutningen blir da også kritisert. Tidspress og høy hastighet kan fort fungere som dekke for mindre motargumenter, mindre høringer og mindre demokrati. Det gir fort dårligere beslutninger. Godt forskriften kun er gyldig en måned. Vi får håpe på bedre tider, men disse tidene fordrer et skjerpet blikk også på institusjonsnivå. God helg!