Søkere til Fakultet for helse- og idrettsvitenskap høsten 2020

Søkertallene til høyere utdanning er nå klare, og i likhet med resten av UH-sektoren har fakultetet gode søkertall i 2020. Samlet sett har vi en økning av antall 1. prioritet søkere til våre bachelorprogram på 13 %. Det er økning i søkertallet ved alle bachelorprogram med lite unntak av vårt bachelorprogram i folkehelsearbeid der vi har en liten nedgang.  

Bachelorprogrammet i sykepleie har samlet sett en økning på 12 % av søkere som har UiA som sitt førstevalg. Økningen er størst i Kristiansand, men det er stor økning også i Grimstad. Også våre masterprogram har en god økning av antall 1. prioritet søkere. Vi har en nedgang på 1. prioritet søkere til vårt masterprogram i klinisk helsevitenskap, men ellers er det økning på alle masterprogram. Samlet sett er det en økning på 6 %.  

Det er særlig gledelig å se at våre studier innen idrett og idrettsvitenskap har blitt enda mer populære. Bachelorprogrammet i idrett har 102 søkere i år, og det er 11% flere enn i 2019. For årsstudiet innen idrett er økningen av søkere på 34 %, mens på friluftsliv er økningen på hele 65 %. Masterprogrammet i idrettsvitenskap har med sine 111 søkere en økning på 27 % fra i fjor. Det er svært gode tall, og jeg gratulerer fagmiljøet ved Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving en masse. 

Det er selvsagt flere måter å forstå denne økningen i søkertall på. Jeg liker imidlertid å tenke at det først og fremst handler om kvaliteten på programmene, og det gode studie- og læringsmiljøet ved våre to campuser. Det skader heller ikke at Sørlandet er et fantastisk sted å leve og at både Grimstad og Kristiansand kommune er svært opptatt av å ta godt vare på sine studenter. Korona eller ikke, alle er hjertelig velkommen som studenter ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap til høsten. Vi skal gjøre vårt ytterste for å ta godt imot dere, og skape en minnerik studietid.

Takk for innsatsen og velkommen tilbake!

I disse koronatider er det mange saker som settes på vent eller som får et annet uttrykk enn det pleier å ha. Det gjelder både i arbeidslivet og i hverdagslivet for øvrig. Også i akademia blir noe satt på vent, og en av de sakene som for tiden utsettes eller får nye uttrykk er avskjed med kjære kollegaer som går av med pensjon. Ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap er det mange som takker for seg som lønnede statlige arbeidstakere, og vi får ikke markert det like godt som vi pleier. Forhåpentligvis får vi tatt igjen det forsømte til høsten, og gi hver og en den oppmerksomhet som de fortjener. Mange av de som går av med pensjon i disse dager har vært med å bygge Universitetet i Agder, og fortjener en stor takk for sin innsats.

En av dem heter Esben Esther Pirelli Benestad. Sammen med sin kjære Elsa Almås har hen bygget opp et sexologisk utdanningsmiljø på Universitetet i Agder, og på den måten både satt kjønn i bevegelse og gjort seksuell helse mer betydningsfullt som fagområde. Videreutdanningen i sexologisk rådgivning er en av de mest populære og best søkte studiene ved Universitetet, og tilbakemeldingene fra studentene er gode når det gjelder studenttilfredshet og faglig utbytte.

Sammen med instituttleder Siri Håvås Haugland stakk jeg oppom Esben Esther med en blomst og en liten hilsen på hens siste arbeidsdag på Universitetet i Agder. Skjønt det er viktig å si at det var siste lønnede arbeidsdag. Jeg har stor tro på både studenter og kollegaer får glede av Esben Esther som professor emerit i lang tid fremover. Esben Esther har bidratt på mange måter i sine mange år ved Universitetet i Agder, og har bidratt til å endre både språk og kultur både på universitetet - og ellers. Jeg hadde gleden av å intervjue Esben Esther for noen få år tilbake om menneskers kamper for å finne seg en plass i en verden og bli anerkjent for de menneskene de opplevde seg å være. De som ønsker et gjensyn, kan klikke på denne lenken her.

Til Esben Esther og de mange som går av med pensjon i disse dager, vil jeg si tusen, tusen takk for innsatsen så langt, og velkommen tilbake J

Memento mori

«Memento mori» het det i det gamle Roma. «Husk at du skal dø.» Dette ble visket inn i øret på hærførere som kom tilbake etter seiersrike tokt i fremmede land, og som derfor ble innvilget et triumftog gjennom Romas gater. Han mottok folkets hyllest, mens en slave holdt en seierkrans av laurbær over hodet hans. I tillegg hadde slaven i oppgave å minne hærføreren om at han skulle dø. Så gjennom triumfferden i Romas gater visket slaven jevnlig "Memento mori". En slik dødsbevissthet blir av flere løftet frem som en viktig erkjennelse også for oss moderne mennesker.

De siste ukene har vært helt ekstraordinære i Norge og i store deler av verden. Pandemien har synliggjort vår egen sårbarhet og vår avhengighet av hverandre både for å holde oss friske og unngå sykdom, men også for å holde oss i livet og unngå døden. Det er jo sjeldent at oppdatering av antall smittede, antall intensivpasienter og antall døde er fast oppslag i nyhetssendingene. Men det er det nå, og kan på mange måter fungere som en påminnelse om vår egen dødelighet.

For min del kan denne påminnelsen også fungere som en spore til livsbevisshet, og en spore til glede over det livet jeg lever og de muligheter som er blitt meg til del. Av og til kan jo slike store tanker om hvordan våre liv er sammenvevd og om sammenhenger mellom kultur og natur fungere som en spore til å verdsette hverandre og ta godt vare på naturen vi har rundt oss. Dette får bli min hilsen inn i påskehøytiden 2020.

God påske!

Praksis for sisteårs sykepleierstudenter

Det har vært mye oppmerksomhet overfor sisteårsstudenter i sykepleie. Situasjonen endrer seg fortløpende, og vår holdning til det også. Men vi forsøker så langt det er mulig å opprettholde studieprogresjon. I dette innlegget gjengir jeg et innlegg som ble publisert på Fædrelandsvennen digitalt idag, og som kommer i papiravisen imorgen.

---

Universitetet i Agder legger opp til at sykepleierstudentene sluttfører sine studier til normal tid i en ellers unormal tid.

Av sykepleier og dekan Anders Johan W. Andersen, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder

Sykepleierstudent Robert Nilssen er intervjuet i Fædrelandsvennen 30. mars. Han er bekymret for sine studier, og mener at UiA gjør 300 studenter ute av stand til å bidra i helsevesenet i den pågående krisen. Fremfor å få utstedt vitnemål og dermed øke antall helsepersonell under koronakrisen, blir studentene avkrevd en omfattende skriftlig oppgave som vil ta flere måneder. Skolen gjør på den måten det motsatte av det regjeringen anbefaler, blir det hevdet i intervjuet.

Nilssen har rett i at koronakrisen har gjort det nødvendig å endre vurderingsformer også for sisteårsstudenter i sykepleie. 17 dager med praksisstudier blir nå erstattet av et prosjektarbeid. Men det er en overdrivelse at dette arbeidet vil ta flere måneder. Det handler om et emne på 10 studiepoeng som til vanlig består av både praktiske og teoretiske studier fordelt over seks uker. Det er også en fortegnelse av bildet å hevde at ikke sisteårsstudenter vil få muligheter til å bidra i helsevesenet i den pågående krisen. I likhet med ansatte og videreutdanningsstudenter, er sisteårsstudentene innmeldt til Helsedirektoratet. Vi inngår alle som reservepersonell for helsetjenesten, og kan kontaktes ved behov.

Det er riktig at sisteårsstudentene skulle vært i praksis mot slutten av studiet. Praksis inngår som del av et emne der studentene skal få kunnskaper om helsetjenestenes organisering og samhandlingsformer. Her skulle de skulle fått oppfølging og veiledning av fagsykepleiere og mellomledere. På grunn av den pågående pandemien har helsepersonell i denne type stillinger begrenset kapasitet til å ta imot og tilby studenter veiledning under praksis. Flere av våre samarbeidspartnere meldte at det derfor ikke var mulig å gjennomføre denne praksisperioden som planlagt.

Vår vurdering var at studentene i denne spesielle situasjonen kunne oppnå læringsutbytte i emnet uten å gjennomføre veiledede praksisstudier. Emnet ble derfor gjort om til et rent teoretisk studium. Dette er i tråd med Kunnskapsdepartementets føring om å opprettholde studieprogresjon. Det ivaretar praksisfeltets tilbakemelding om at denne formen for praksisstudier var vanskelig å gjennomføre som veiledet praksis. Det spiller også på lag med universitetets anbefaling om å legge om til digitale undervisnings- og vurderingsformer. 

Før vedtaket ble fattet, ble saken drøftet i fagmiljøet og støttet både av instituttledelsen og av de tillitsvalgte for de ansatte ved UiA. Saken ble også sendt ut på høring til de studenttillitsvalgte som også støttet løsningen. Vår ambisjon er å bidra til at studentene sluttfører sine studier til normal tid i en ellers unormal tid, og at studentene i årets avgangskull får samme kvalifikasjoner og kompetanse som andre uteksaminerte sykepleiere. Det innebærer at studiene må fullføres.

Hvert år uteksaminerer universitetet rundt 280 studenter på bachelorprogrammet i sykepleie. De har da fullført et studieløp over tre år som svarer til nasjonale og internasjonale krav og forskrifter. Det er tre intensive år med mange ulike og tidvis ambisiøse læringsmål. Selv ikke i dagens unntakssituasjon har Kunnskapsdepartementet endret på kravene til sykepleiernes sluttkompetanse. Det er forståelig. Har du et vitnemål som gir deg rett til å jobbe som sykepleier, så må helsetjenenestene være trygge på at alle kandidatene har den kompetansen som trengs. Det gjelder også for studenter som uteksamineres i 2020.