I disse koronatider er det mange saker som settes på vent
eller som får et annet uttrykk enn det pleier å ha. Det gjelder både i
arbeidslivet og i hverdagslivet for øvrig. Også i akademia blir noe satt på
vent, og en av de sakene som for tiden utsettes eller får nye uttrykk er
avskjed med kjære kollegaer som går av med pensjon. Ved Fakultet for helse- og
idrettsvitenskap er det mange som takker for seg som lønnede statlige arbeidstakere,
og vi får ikke markert det like godt som vi pleier. Forhåpentligvis får vi tatt
igjen det forsømte til høsten, og gi hver og en den oppmerksomhet som de
fortjener. Mange av de som går av med pensjon i disse dager har vært med å
bygge Universitetet i Agder, og fortjener en stor takk for sin innsats.

Sammen med instituttleder Siri Håvås Haugland stakk jeg oppom
Esben Esther med en blomst og en liten hilsen på hens siste arbeidsdag på
Universitetet i Agder. Skjønt det er viktig å si at det var siste lønnede
arbeidsdag. Jeg har stor tro på både studenter og kollegaer får glede av Esben
Esther som professor emerit i lang tid fremover. Esben Esther har bidratt på
mange måter i sine mange år ved Universitetet i Agder, og har bidratt til å
endre både språk og kultur både på universitetet - og ellers. Jeg hadde gleden
av å intervjue Esben Esther for noen få år tilbake om menneskers kamper for å
finne seg en plass i en verden og bli anerkjent for de menneskene de opplevde
seg å være. De som ønsker et gjensyn, kan klikke på denne lenken her.
Til Esben Esther og de mange som går av med pensjon i disse
dager, vil jeg si tusen, tusen takk for innsatsen så langt, og velkommen
tilbake J