mandag 25. mai 2020

Lære hele livet

Den 22. april i år ble stortingsmeldingen "Kompetansereformen - Lære hele livet" (Meld.St. 14, 2019-2020) presentert av regjeringen. Meldingen har som uttalt mål at ingen skal gå ut på dato som følge av manglende kompetanse. Regjeringen lanserer flere tiltak for å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Ambisjonen er å styrke kunnskapen om og relevansen for arbeidslivet i høyere utdanning samt stimulere til livslang læring i form av en satsing på etter- og videreutdanning.

En slik ambisjon kan forankres i forståelser av et velferds- og kunnskapssamfunn med økende kompleksitet og med ny teknologi som endrer både hverdags- og arbeidsliv og som dermed skaper stor bevegelighet i kompetansebehov. Det er en utvikling som på mange måter kjennetegner det moderne samfunn, men som har akselerert i den digitale tidsalder som vi nå er en del av. Dette er en utvikling som er godt kjent også i akademia. 

Stortingsmeldingen kan dermed også leses som en kritikk av universiteter og høgskoler i den forstand at institusjonene blir oppfattet til å være for lite interessert i, ei heller tilstrekkelig oppdatert på behovene i arbeidslivet og samfunnet rundt. Meldingen har da også blitt kritisert av enkelte UH-institusjoner og da særlig forslag om hvordan relevans skal forståes og ikke minst operasjonaliseres i finansieringsmodellen til universiteter og høgskoler

Hva som er relevant kompetanse for å møte behovene til fremtidens arbeidsliv er med andre ord til debatt, og som i mange andre sammenhenger forskyver svarene seg med perspektivet. En bekymring om sviktende relevans inngår også som en av forutsetningene for RETHOS-prosjektet og revisjonen av innholdet i helse- og sosialfagsutdanningene. Det er med andre ord også en høyst aktuell debatt innen helse- og sosialfagene, og jeg vil oppfordre til deltakelse i denne diskusjonen. Denne diskusjonen gjelder i stor grad de ordinære studietilbudene. 

Regjeringen etterlyser også en større satsing på etter- og videreutdanning, og forventer at institusjonene utnytter sitt handlingsrom til å tilby fleksible videreutdanningstilbud og kurs som svarer til arbeidslivets etterspørsel og er tilpasset personer i arbeid. Dette har lenge vært en del av UH-institusjonenes oppdrag, og stortingsmeldingen kan forståes som en understrekning av at dette er en del av universitetenes ordinære oppdrag. Det er med andre ord ikke noe som kan velges bort eller gjennomføres om man har tid til det. Ressursene skal dimensjoneres slik at også dette oppdraget kan imøtekommes. 

Etter- og videreutdanning er et satsningsområde for Universitetet i Agder, og inngår som et av fokusområdene i universitetets utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet. En del av dette arbeidet handler om å følge opp uteksaminerte studenter på en bedre måte, og gjennom det gi bedre informasjon om og kunne tilby relevante treffende etter- og videreutdanningstilbud. Det pågår derfor et arbeid med å utvikle og forbedre det som heter Alumn-ordningen på UiA. Det finnes mer informasjon om dette på uia.no og det er utviklet en egen informasjonsfilm om dette som kan deles med studentene.