tirsdag 7. juli 2020

God sommer!


Vi har nå et historisk vårsemester bak oss, og både studenter og ansatte på Universitetet i Agder har fått nye erfaringer fra utstrakt bruk av hjemmekontor og ny kompetanse i bruk av digitale undervisnings- og samarbeidsformer. Pandemien har gjort hverdagen helt annerledes, og det kjente universitetslivet mer ukjent. Situasjonen har i varierende grad vært belastende, men ingen har vært uberørt. Universitetet vil være preget av pandemien også i høst, men jeg håper likevel at livet blir noe mer gjenkjennelig. 

Vi følger rådene fra helsemyndighetene, og åpner opp forsiktig. Alle ansatte ble oppfordret til å ha en dag på campus før ferien, og vi vil for fullt ta tilbake kontorene fra august. Vår ambisjon er at alle studenter skal ha et tilbud på campus i høst. Det vil se annerledes ut, og vi må strekke campusbegrepet noe og inkluderer lokaliteter i våre to universitetsbyer. Samlet sett arbeider vi for å opprettholde studiekvaliteten og gjøre student- og læringsmiljøet både attraktivt og godt. Så alle skal være velkommen tilbake til både fakultet og universitetet etter ferien. 

Før det skal vi ha sommerferie. Jeg er dypt imponert over og glad for det arbeidet som både studenter og ansatte har gjort, og vil takke hver og en for innsatsen. For mange har det vært noen krevende måneder. Jeg håper du får en sommerferie akkurat slik du ønsker deg, og gleder meg til å se deg på campus etter ferien. Med det ønsker jeg deg en riktig god sommer!


mandag 25. mai 2020

Lære hele livet

Den 22. april i år ble stortingsmeldingen "Kompetansereformen - Lære hele livet" (Meld.St. 14, 2019-2020) presentert av regjeringen. Meldingen har som uttalt mål at ingen skal gå ut på dato som følge av manglende kompetanse. Regjeringen lanserer flere tiltak for å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Ambisjonen er å styrke kunnskapen om og relevansen for arbeidslivet i høyere utdanning samt stimulere til livslang læring i form av en satsing på etter- og videreutdanning.

En slik ambisjon kan forankres i forståelser av et velferds- og kunnskapssamfunn med økende kompleksitet og med ny teknologi som endrer både hverdags- og arbeidsliv og som dermed skaper stor bevegelighet i kompetansebehov. Det er en utvikling som på mange måter kjennetegner det moderne samfunn, men som har akselerert i den digitale tidsalder som vi nå er en del av. Dette er en utvikling som er godt kjent også i akademia. 

Stortingsmeldingen kan dermed også leses som en kritikk av universiteter og høgskoler i den forstand at institusjonene blir oppfattet til å være for lite interessert i, ei heller tilstrekkelig oppdatert på behovene i arbeidslivet og samfunnet rundt. Meldingen har da også blitt kritisert av enkelte UH-institusjoner og da særlig forslag om hvordan relevans skal forståes og ikke minst operasjonaliseres i finansieringsmodellen til universiteter og høgskoler

Hva som er relevant kompetanse for å møte behovene til fremtidens arbeidsliv er med andre ord til debatt, og som i mange andre sammenhenger forskyver svarene seg med perspektivet. En bekymring om sviktende relevans inngår også som en av forutsetningene for RETHOS-prosjektet og revisjonen av innholdet i helse- og sosialfagsutdanningene. Det er med andre ord også en høyst aktuell debatt innen helse- og sosialfagene, og jeg vil oppfordre til deltakelse i denne diskusjonen. Denne diskusjonen gjelder i stor grad de ordinære studietilbudene. 

Regjeringen etterlyser også en større satsing på etter- og videreutdanning, og forventer at institusjonene utnytter sitt handlingsrom til å tilby fleksible videreutdanningstilbud og kurs som svarer til arbeidslivets etterspørsel og er tilpasset personer i arbeid. Dette har lenge vært en del av UH-institusjonenes oppdrag, og stortingsmeldingen kan forståes som en understrekning av at dette er en del av universitetenes ordinære oppdrag. Det er med andre ord ikke noe som kan velges bort eller gjennomføres om man har tid til det. Ressursene skal dimensjoneres slik at også dette oppdraget kan imøtekommes. 

Etter- og videreutdanning er et satsningsområde for Universitetet i Agder, og inngår som et av fokusområdene i universitetets utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet. En del av dette arbeidet handler om å følge opp uteksaminerte studenter på en bedre måte, og gjennom det gi bedre informasjon om og kunne tilby relevante treffende etter- og videreutdanningstilbud. Det pågår derfor et arbeid med å utvikle og forbedre det som heter Alumn-ordningen på UiA. Det finnes mer informasjon om dette på uia.no og det er utviklet en egen informasjonsfilm om dette som kan deles med studentene. 

fredag 8. mai 2020

Profesjoner i samspill

Universitetet i Agder ledes for tiden av en visjon om samskaping av kunnskap, og har tro på at kunnskap og kompetanse utvikles best i et samarbeid mellom berørte parter. UiA har derfor en viserektor for forskning og tverrfaglige satsninger. Tverrfaglighet og tverrfaglig samarbeid er ikke viktig kun for universitetet, men har gjennom mange år vært løftet frem som et viktig område for vårt velferdssamfunn. 

Vi får ikke i tilstrekkelig grad gjort nytte av den samlede kompetansen i samfunnet, og det har lenge vært en utfordring for tjenestene. Flere har derfor påpekt at tverrprofesjonelt samarbeid i sterkere grad må inn i studieplanene og læres under utdanningene. Vi må kjenne bedre til hverandre, og slik sett bli bedre kjent med hverandres styrker og begrensninger. Det blir med andre ord et mål i seg selv å gjøre studentene bedre i stand til å samarbeide med andre profesjoner i sitt framtidige yrke.

Ved Universitetet i Agder blir derfor alle studenter som skal bli sykepleiere, sosionomer, vernepleiere, barnevernsarbeider, lærere og barnehagelærere kjent med et prosjekt som kalles PROFUND. Gjennom seminarer, diskusjoner, arbeid med case og praksis får studentene kjennskap til hverandres samfunnsmandat og profesjonsforståelse som en del av utviklingen av egen profesjonsidentitet. Dette arbeidet er nå presentert på en ny måte, og jeg anbefaler alle om å avsette 4 minutter og 42 sekunder til å se denne videoen. Du finner den her.

fredag 24. april 2020

Søkere til Fakultet for helse- og idrettsvitenskap høsten 2020

Søkertallene til høyere utdanning er nå klare, og i likhet med resten av UH-sektoren har fakultetet gode søkertall i 2020. Samlet sett har vi en økning av antall 1. prioritet søkere til våre bachelorprogram på 13 %. Det er økning i søkertallet ved alle bachelorprogram med lite unntak av vårt bachelorprogram i folkehelsearbeid der vi har en liten nedgang.  

Bachelorprogrammet i sykepleie har samlet sett en økning på 12 % av søkere som har UiA som sitt førstevalg. Økningen er størst i Kristiansand, men det er stor økning også i Grimstad. Også våre masterprogram har en god økning av antall 1. prioritet søkere. Vi har en nedgang på 1. prioritet søkere til vårt masterprogram i klinisk helsevitenskap, men ellers er det økning på alle masterprogram. Samlet sett er det en økning på 6 %.  

Det er særlig gledelig å se at våre studier innen idrett og idrettsvitenskap har blitt enda mer populære. Bachelorprogrammet i idrett har 102 søkere i år, og det er 11% flere enn i 2019. For årsstudiet innen idrett er økningen av søkere på 34 %, mens på friluftsliv er økningen på hele 65 %. Masterprogrammet i idrettsvitenskap har med sine 111 søkere en økning på 27 % fra i fjor. Det er svært gode tall, og jeg gratulerer fagmiljøet ved Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving en masse. 

Det er selvsagt flere måter å forstå denne økningen i søkertall på. Jeg liker imidlertid å tenke at det først og fremst handler om kvaliteten på programmene, og det gode studie- og læringsmiljøet ved våre to campuser. Det skader heller ikke at Sørlandet er et fantastisk sted å leve og at både Grimstad og Kristiansand kommune er svært opptatt av å ta godt vare på sine studenter. Korona eller ikke, alle er hjertelig velkommen som studenter ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap til høsten. Vi skal gjøre vårt ytterste for å ta godt imot dere, og skape en minnerik studietid.

tirsdag 21. april 2020

Takk for innsatsen og velkommen tilbake!


I disse koronatider er det mange saker som settes på vent eller som får et annet uttrykk enn det pleier å ha. Det gjelder både i arbeidslivet og i hverdagslivet for øvrig. Også i akademia blir noe satt på vent, og en av de sakene som for tiden utsettes eller får nye uttrykk er avskjed med kjære kollegaer som går av med pensjon. Ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap er det mange som takker for seg som lønnede statlige arbeidstakere, og vi får ikke markert det like godt som vi pleier. Forhåpentligvis får vi tatt igjen det forsømte til høsten, og gi hver og en den oppmerksomhet som de fortjener. Mange av de som går av med pensjon i disse dager har vært med å bygge Universitetet i Agder, og fortjener en stor takk for sin innsats.

En av dem heter Esben Esther Pirelli Benestad. Sammen med sin kjære Elsa Almås har hen bygget opp et sexologisk utdanningsmiljø på Universitetet i Agder, og på den måten både satt kjønn i bevegelse og gjort seksuell helse mer betydningsfullt som fagområde. Videreutdanningen i sexologisk rådgivning er en av de mest populære og best søkte studiene ved Universitetet, og tilbakemeldingene fra studentene er gode når det gjelder studenttilfredshet og faglig utbytte.

Sammen med instituttleder Siri Håvås Haugland stakk jeg oppom Esben Esther med en blomst og en liten hilsen på hens siste arbeidsdag på Universitetet i Agder. Skjønt det er viktig å si at det var siste lønnede arbeidsdag. Jeg har stor tro på både studenter og kollegaer får glede av Esben Esther som professor emerit i lang tid fremover. Esben Esther har bidratt på mange måter i sine mange år ved Universitetet i Agder, og har bidratt til å endre både språk og kultur både på universitetet - og ellers. Jeg hadde gleden av å intervjue Esben Esther for noen få år tilbake om menneskers kamper for å finne seg en plass i en verden og bli anerkjent for de menneskene de opplevde seg å være. De som ønsker et gjensyn, kan klikke på denne lenken her.

Til Esben Esther og de mange som går av med pensjon i disse dager, vil jeg si tusen, tusen takk for innsatsen så langt, og velkommen tilbake J

onsdag 8. april 2020

Memento mori


«Memento mori» het det i det gamle Roma. «Husk at du skal dø.» Dette ble visket inn i øret på hærførere som kom tilbake etter seiersrike tokt i fremmede land, og som derfor ble innvilget et triumftog gjennom Romas gater. Han mottok folkets hyllest, mens en slave holdt en seierkrans av laurbær over hodet hans. I tillegg hadde slaven i oppgave å minne hærføreren om at han skulle dø. Så gjennom triumfferden i Romas gater visket slaven jevnlig "Memento mori". En slik dødsbevissthet blir av flere løftet frem som en viktig erkjennelse også for oss moderne mennesker.

De siste ukene har vært helt ekstraordinære i Norge og i store deler av verden. Pandemien har synliggjort vår egen sårbarhet og vår avhengighet av hverandre både for å holde oss friske og unngå sykdom, men også for å holde oss i livet og unngå døden. Det er jo sjeldent at oppdatering av antall smittede, antall intensivpasienter og antall døde er fast oppslag i nyhetssendingene. Men det er det nå, og kan på mange måter fungere som en påminnelse om vår egen dødelighet.

For min del kan denne påminnelsen også fungere som en spore til livsbevisshet, og en spore til glede over det livet jeg lever og de muligheter som er blitt meg til del. Av og til kan jo slike store tanker om hvordan våre liv er sammenvevd og om sammenhenger mellom kultur og natur fungere som en spore til å verdsette hverandre og ta godt vare på naturen vi har rundt oss. Dette får bli min hilsen inn i påskehøytiden 2020.

God påske!

torsdag 2. april 2020

Praksis for sisteårs sykepleierstudenter

Det har vært mye oppmerksomhet overfor sisteårsstudenter i sykepleie. Situasjonen endrer seg fortløpende, og vår holdning til det også. Men vi forsøker så langt det er mulig å opprettholde studieprogresjon. I dette innlegget gjengir jeg et innlegg som ble publisert på Fædrelandsvennen digitalt idag, og som kommer i papiravisen imorgen.
---
Universitetet i Agder legger opp til at sykepleierstudentene sluttfører sine studier til normal tid i en ellers unormal tid.

Av sykepleier og dekan Anders Johan W. Andersen, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder

Sykepleierstudent Robert Nilssen er intervjuet i Fædrelandsvennen 30. mars. Han er bekymret for sine studier, og mener at UiA gjør 300 studenter ute av stand til å bidra i helsevesenet i den pågående krisen. Fremfor å få utstedt vitnemål og dermed øke antall helsepersonell under koronakrisen, blir studentene avkrevd en omfattende skriftlig oppgave som vil ta flere måneder. Skolen gjør på den måten det motsatte av det regjeringen anbefaler, blir det hevdet i intervjuet.

Nilssen har rett i at koronakrisen har gjort det nødvendig å endre vurderingsformer også for sisteårsstudenter i sykepleie. 17 dager med praksisstudier blir nå erstattet av et prosjektarbeid. Men det er en overdrivelse at dette arbeidet vil ta flere måneder. Det handler om et emne på 10 studiepoeng som til vanlig består av både praktiske og teoretiske studier fordelt over seks uker. Det er også en fortegnelse av bildet å hevde at ikke sisteårsstudenter vil få muligheter til å bidra i helsevesenet i den pågående krisen. I likhet med ansatte og videreutdanningsstudenter, er sisteårsstudentene innmeldt til Helsedirektoratet. Vi inngår alle som reservepersonell for helsetjenesten, og kan kontaktes ved behov.

Det er riktig at sisteårsstudentene skulle vært i praksis mot slutten av studiet. Praksis inngår som del av et emne der studentene skal få kunnskaper om helsetjenestenes organisering og samhandlingsformer. Her skulle de skulle fått oppfølging og veiledning av fagsykepleiere og mellomledere. På grunn av den pågående pandemien har helsepersonell i denne type stillinger begrenset kapasitet til å ta imot og tilby studenter veiledning under praksis. Flere av våre samarbeidspartnere meldte at det derfor ikke var mulig å gjennomføre denne praksisperioden som planlagt.

Vår vurdering var at studentene i denne spesielle situasjonen kunne oppnå læringsutbytte i emnet uten å gjennomføre veiledede praksisstudier. Emnet ble derfor gjort om til et rent teoretisk studium. Dette er i tråd med Kunnskapsdepartementets føring om å opprettholde studieprogresjon. Det ivaretar praksisfeltets tilbakemelding om at denne formen for praksisstudier var vanskelig å gjennomføre som veiledet praksis. Det spiller også på lag med universitetets anbefaling om å legge om til digitale undervisnings- og vurderingsformer. 

Før vedtaket ble fattet, ble saken drøftet i fagmiljøet og støttet både av instituttledelsen og av de tillitsvalgte for de ansatte ved UiA. Saken ble også sendt ut på høring til de studenttillitsvalgte som også støttet løsningen. Vår ambisjon er å bidra til at studentene sluttfører sine studier til normal tid i en ellers unormal tid, og at studentene i årets avgangskull får samme kvalifikasjoner og kompetanse som andre uteksaminerte sykepleiere. Det innebærer at studiene må fullføres.

Hvert år uteksaminerer universitetet rundt 280 studenter på bachelorprogrammet i sykepleie. De har da fullført et studieløp over tre år som svarer til nasjonale og internasjonale krav og forskrifter. Det er tre intensive år med mange ulike og tidvis ambisiøse læringsmål. Selv ikke i dagens unntakssituasjon har Kunnskapsdepartementet endret på kravene til sykepleiernes sluttkompetanse. Det er forståelig. Har du et vitnemål som gir deg rett til å jobbe som sykepleier, så må helsetjenenestene være trygge på at alle kandidatene har den kompetansen som trengs. Det gjelder også for studenter som uteksamineres i 2020.

tirsdag 31. mars 2020

Fysisk aktivitet uten nummer på brystet

«I et samfunn der alle blir målt, rangert og plassert av lærere, idrettsledere og likningsmyndigheter, er det godt det finnes friluftsliv der en selv kan velge både retning og hastighet». Dette skriver mine tidligere kollegaer Eivind Sømoe Hagen og Tore Mesna i en bok vi utarbeidet sammen for noen år tilbake. Jeg kom til å tenke på dem i dag da jeg tok en tur ut i nærmiljøet. I likhet med resten av den norske befolkning og i tråd med rådene fra våre helsemyndigheter, tusler jeg for det meste rundt hjemme eller i området rundt der jeg bor.

Eivind og Tore var opptatt av gleden av friluftsliv, gleden av bevegelse og fysisk aktivitet uten nummer på brystet. De var opptatt av gleden ved å bruke kroppen, gleden av å komme ut på tur og være i samspill med naturen. De var mindre opptatt av konkurranse, og argumenterte for at felles naturopplevelser bygde relasjoner og skapte gode minner.

Jeg har til daglig gleden av å jobbe sammen med dyktige og kunnskapsrike friluftsentusiaster på fakultetet, og fikk også muligheten av å drive forskning innen friluftsterapi da jeg fulgte Carina Ribe Fernee i hennes doktorgradsarbeid. En fantastisk dyktig og engasjert kollega. Samarbeidet med henne gav meg nye innsikter, og forsterket troen på kraften som ligger i samspillet mellom natur og mennesker. For meg trakk det også linjer tilbake til samarbeidet med Tore og Eivind.

For en som disse dager kan ha en tendens til å bli sittende mye foran ulike skjermer og fråtse i nyhetssendinger, og så er det fint å komme seg ut. Det skal ikke så mye til. Og det hjelper på alle måter. Dette bildet er hentet fra dagens spasertur. Kan anbefales det også.

mandag 30. mars 2020

Samarbeid sikrer at studenter får fullført sine studier


Idag velger jeg å legge ut en kronikk som ble publisert av Agderposten torsdag 26. mars og av Fædrelandsvennen mandag 30. mars. Den er skrevet av Mariann Fossum, instituttleder for Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Anders Johan W. Andersen, dekan ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og Sunniva Whittaker, rektor, alle ved Universitetet i Agder

--- 
Utbruddet av koronaviruset er krevende. Hverdagen er på kort tid vesentlig endret for oss alle. Det gjelder ikke minst for helsepersonell, og studenter som studerer for å bli sykepleiere. Halvparten av studiene for sykepleierstudentene skjer i kommunale helse- og omsorgstjenester og i sykehus.

Det foregår i det vi kaller for praksisfeltet. I praksis skal sykepleierstudentene både innøve ferdigheter, bli vurdert og avlegge eksamen. Studentene får tilbakemeldinger og faglig oppfølging av helsepersonell. Studenter er tilstede i helse- og omsorgstjenestene kontinuerlig, og opplæring av studenter er en av oppgavene til helsetjenestene.

Den pågående pandemien berører derfor også studenter som er i praksis. De opplever at deres hverdag endrer seg. Dette skaper ulike bekymringer fra ulikt hold.

Enkelte er bekymret for at studenter øker smitterisikoen for gamle og skrøpelige mennesker med behov for oppfølging av helse- og omsorgstjenestene. Andre er bekymret for at studentene blir satt i en undervisningssituasjon som øker risikoen for at de selv blir smittet. Mens atter andre er bekymret for at studentene får dårligere veiledning og oppfølging.

Nasjonalt håndteres situasjonen noe ulikt. Noen utdanningsinstitusjoner har valgt å ta alle studentene ut av praksis med umiddelbare virkning. Andre velger å la de studentene som har begynt sine praksisstudier sluttføre dem, men lar ikke studenter starte i ny praksis. Atter andre overvåker situasjonen fortløpende, men legger til rette for at studentene kan være i praksis i tråd med studieplanen.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim aksepterer en slik forskjellighet under henvisning til universitetenes selvstendighet og selvstyre. Det er vedtatt midlertidige endringer i regler og forskrifter slik at universitetenes ulike valg ikke skal gjøre studentene skadelidende.

Asheim oppfordrer til nasjonal koordinering i regi av Universitets- og høgskolerådet. Samtidig er Kunnskapsdepartementet tydelige på at sykepleierstudentene skal lære det som står i studieplanen og som kreves for å bli sykepleier. Det er forståelig. Har du et vitnemål som gir deg rett til å jobbe som sykepleier, så må helsetjenenestene være trygge på at alle kandidatene har den kompetansen som trengs. Disse forventningene har UiA og andre læresteder tatt høyde for i sine studieplaner.

I likhet med flere andre læresteder nasjonalt har Universitetet i Agder i samråd med kommuner og helseforetak i utgangspunktet valgt å gjennomføre praksisstudier for sykepleierstudenter som planlagt.

Vi har vurdert at den nåværende situasjonen gir studentene sjeldne muligheter for læring om smittevern og krisehåndtering, i tillegg til at de lærer ordinære sykepleieroppgaver. Samtidig må vi passe på at praksistudiene organiseres og gjennomføres i tråd med gjeldende anbefalinger fra nasjonale myndigheter.

Studentenes bekymringer må tas på alvor. De har ukentlig kontakt med praksislærer ved UiA. I tillegg får de oppfølging av veiledere på praksisplassen. Studentene har tilgang til den digitale ressursen VAR Healthcare med kunnskapsbaserte råd og retningslinjer spesifikt knyttet til korona. I tillegg kan de ved behov søke studieveileder om individuelt tilrettelagt studieforløp.

Pasienter og pårørende skal heller ikke utsettes for større smitterisiko på grunn av studenter. Studentene er omfattet av de samme råd og anbefalinger som gjelder for helsepersonell generelt, og dette følges opp i praksis.

Vi mener dette er den beste løsningen for Agder. Det er imidlertid en situasjon som overvåkes fra dag til dag. Enkelte justeringer har vært nødvendige, og vi regner med at det kan bli flere fremover. Vårt mål er uansett at studentene får et trygt og godt studietilbud der de kan oppnå forventet læringsutbytte, og gjennom dette bidrar til å styrke beredskapen i helsevesenet.

Dette får vi ikke til uten et godt samarbeid. Situasjonen krever mye av oss alle. Vi ønsker derfor på denne måten å takke ledere i både kommuner og helseforetak for godt og fleksibelt samarbeid.

Vi er imponert over den ekstraordinære innsatsen som utvises. Vi ønsker også å takke alle studenter, praksisveiledere og praksislærere for godt samarbeid, stor omstillingskompetanse og for vilje til å gjøre det beste ut av den krevende situasjonen vi nå er inne i. Vi følger denne utfordrende situasjonen tett. UiA har flere år på rad fått gode skussmål på nasjonale vurderinger av sykepleierutdanningen her landet, og vi har ambisjoner om at sykepleierutdanningen på Agder forblir blant de beste i landet.

fredag 27. mars 2020

Prinsipielt betenkelig. Praktisk nødvendig.


Noen ganger tar jeg nok helgen litt for tidlig. I dette innlegget forskutterte jeg at Stortinget ville støtte regjerningens beslutning. Det gjorde de ikke. Fullmaktene ble for vide. Betenkelighetene ble for store. Søndag 29. Mars.

Med hjemmel i koronaloven har regjeringen i dag vedtatt en midlertidig forskrift om tilpasninger av Lov om universiteter og høgskoler (UH-loven). I henhold til den nye forskriften gjelder reglene i UH-loven bare så langt de er mulig å følge som følge av utbruddet av Covid-19. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at det skal være en høy terskel for at det er praktisk umulig å følge UH-loven, og som eksempel viser de til at det ikke er grunnlag som tilsier at det skal gjøres unntak for bestemmelsene om akademisk frihet og ansvar.
Hovedansvaret for vurderingene og løsningene legges til institusjonene selv. Norsk Studentorganisasjon støtter forskriften, men understreker betydningen av god informasjon til studenter og allmennhet både om hvilke regler som ikke er mulig å oppfylle og hvordan institusjonen velger å løse utfordringene.
Departementet skriver at de forventer at institusjonene selv samordner seg nasjonalt, og oppfordrer til likestilte løsninger der det ikke er særlige grunner for noe annet. Dette understøttes og fremheves av Norsk Studentorganisasjon. Universitets- og høgskolerådet fremstår som en naturlig arena for slik samordning, og for helse- og faglige utdanninger er det allerede etablert et samhandlingsrom på Teams for alle dekaner med ansvar for helse- og sosialutdanninger. På Universitetet i Agder er vi tre dekaner som har et ansvar for dette.  
På bakgrunn av de valgene som våre folkevalgte har gjort og slik situasjonen nå har utviklet seg, fremstår dagens regjeringsbeslutning som en praktisk nødvendighet også for å unngå uunngåelige brudd på lover og regler. Samtidig er det en beslutning som nærmest var utenkelig for kun et par uker siden. Den er prinsipielt betenkelig, og beslutningen blir da også kritisert. Tidspress og høy hastighet kan fort fungere som dekke for mindre motargumenter, mindre høringer og mindre demokrati. Det gir fort dårligere beslutninger. Godt forskriften kun er gyldig en måned. Vi får håpe på bedre tider, men disse tidene fordrer et skjerpet blikk også på institusjonsnivå. God helg!

torsdag 26. mars 2020

For mye og for lite er begge deler utfordrende


Arbeidshverdagen i det akademiske fellesskap ser ulik ut. Mens noen i disse dager har fått hverdagen snudd på hodet og arbeider aktivt for å digitalisere både undervisningsopplegg og eksamensformer, så har andre i prinsippet fått det enhver forsker setter stor pris på: sammenhengende tid til forskning. Pålagt hjemmekontor og minimal sosial kontakt skulle jo kunne være en lissepasning til forskere, og gi tid til konsentrasjon og fordypelse. Det er det sikkert også for noen.

Vi har imidlertid gjennomført en uformell kartlegging av situasjonen for stipendiatene på fakultetet de siste dagene, og mulighetene for sammenhengende tid til forskning gjelder i hvert fall ikke for alle. Enkelte fant det ytterst utfordrende å jobbe med doktorgrad når huset var fullt av både egne og andres barn og en arbeidende partner. Med barn hjemme og skolearbeid som skal følges opp, blir arbeidsdagen delt opp i mange små deler. Konsentrasjon over lenger tid er krevende - eller komplett umulig som en kollega uttrykker det.

For andre som ikke har familie så tett innpå, så kan fraværet av kontakt bli vanskelig og gjøre konsentrasjon vanskelig. Selv om ingen skrev det eksplisitt, så er heller ikke ensomhet og alenehet nødvendigvis veien til en lykkelig arbeidsdag og full konsentrasjon. Bekymringer tar lett overhånd og trives godt når veggen er din eneste samtalepartner. Også mange forskere trenger et fellesskap å høre til for å opprettholde motivasjon og hente inspirasjon.

Atter andre beskrev utfordringer knyttet til fremdrift i prosjektet, og gav uttrykk for at det var full stans av datainnsamling. Når verden lukkes ned, så blir det heller ikke mulig å samle inn data. Og om de dataene du trenger har preg av sesong, så er det heller ikke nødvendigvis helt enkelt å utsette det et par måneder.

Det var også utfordringer knyttet til pliktarbeid ved siden av doktorgradsarbeid, og med nettilgang på hjemmekontor. I det hele tatt så preger pandemien arbeidshverdagen i akademia på litt forskjellige måter. Universitetene forsøker å finne gode løsninger på de utfordringer som melder seg. For stipendiater er det særlig viktig å melde ifra om slike utfordringer slik at det blir mulig å komme i dialog om mulige løsninger på et tidlig nok tidspunkt. For oss alle blir det viktig med en stor porsjon raushet og toleranse. Vi må også utvikle og bruke vår kompetanse til å ta vare på hverandre aktivt.

onsdag 25. mars 2020

Intensivsykepleiere ønskes!


Sykepleie er en av landets mest populære utdanningsvalg. Det er forståelig. Det er et faglig innholdsrikt og variert yrke som fører deg i kontakt med mennesker i både sorg og glede. Du kommer tett på livet. Sykepleiere er en verdsatt yrkesgruppe nær sagt over hele verden, og det gir deg jobb hvor du enn måtte ønske å bosette deg. Slike kvaliteter er tiltrekkende. Det som kanskje ikke er like godt kjent er de utallige mulighetene for faglig spesialisering som følger av dette yrkesvalget.

Sykepleierutdanning er for eksempel en forutsetning for å bli jordmor eller helsesykepleier, og i disse dager har landet blitt kjent med intensivsykepleierne. Det er en av flere spesialiseringer på mastergradsnivå som er særlig orientert mot akutt og kritisk syke, og du finner dem i første rekke på alle våre sykehus. De er trent til å utføre sykepleie til svært syke pasienter, og har deriblant opptrening i å betjene respiratorer.

I dag er intensivsykepleiere ønsket landet over, og helsemyndighetene har antydet at det kan bli en mangel på intensivsykepleiere. Det har vært uttrykt bekymring for at utdanningskapasiteten innen intensivsykepleie over år har vært for lav, og flere antyder at utdanningen burde styrkes også innholdsmessig. Utdanningsmyndighetene har også de siste årene økt antall studieplasser innen de sykehusbaserte spesialiseringene innen sykepleie.

Ved Universitetet i Agder er en intensivsykepleie en av fire spesialiseringer i vårt mastergradsprogram i spesialsykepleie. Dette er et utdanningsprogram som gjennomføres i tett samarbeid med Sørlandets Sykehus HF, for i likhet med andre kliniske helsefaglige utdanningsprogram foregår store deler av utdanningen i klinikken. På Agder har vi over år hatt godt samarbeid også omkring disse utdanningene, og dette samarbeidet er svært viktig for at vi skal kunne møte den krisen vi nå står overfor på en god måte. 

Så en stor takk til ledelsen ved Sørlandets Sykehus, og til gode kolleger på de ulike avdelingene. De gjør en avgjørende innsats i den krisen vi nå er inne i, og får stor oppmerksomhet i disse dager. Det er bra. Men først og fremst er det svært mange av oss som vet at intensivsykepleierne har stor betydning når livet stormer og vi ikke klarer å ta hånd om oss selv eller våre nærmeste. Så hold ut og hold fast. Vi er mange som heier på dere - året rundt!

mandag 23. mars 2020

Institusjonell autonomi og sammenlignbar kompetanse

Den pågående pandemien har synliggjort utfordringer knyttet til helse- og sosialfag innen høyere utdanning. På den ene siden er Universitets- og høgskoleloven som gir kraft til og verner om begrepet institusjonell autonomi (jf. §1-5). Det forventes også fra Kunnskapsdepartementet at de ulike universitetene og høgskolene i Norge utvikler en særegne profil, og slik sett skiller seg noe fra de andre lærestedene. Universitetet i Agder (UiA) har som eksempel profilert seg gjennom sin visjon «Samskaping av kunnskap», og med det ønsket å styrke omgivelsenes forventninger om samarbeid og praksisnærhet i sin utdannings- og forskningsportefølje. Det forplikter på alle nivå på UiA.

Samtidig er det særlig innen helse- og sosialfagene forventninger om at uteksaminerte studenter har en rimelig lik kompetanse. De skal kunne fungere i stillinger som sykepleiere eller vernepleiere uavhengig av geografisk tilhørighet. Har du et vitnemål med bachelor i sykepleie, så forventes det at du har kompetanse som svarer til nasjonale og europeiske krav til denne utdanningen. Dette er en forventning som forplikter i forhold til helse- og sosialtjenestene.

Praksis er en vesentlig del av disse utdanningene. I Norge reguleres kvaliteten for praksis gjennom nasjonale læringsutbytter. Alle sykepleierstudenter skal for eksempel oppnå de samme læringsutbyttene, mens det enkelte lærested avgjør hvordan læringsutbyttene oppnås. I henhold til yrkeskvalifikasjonsdirektiver fra EU for den samme utdanningen, er læring i praksis regulert gjennom hvor mange timer studentene skal være i praksis. Da er det selve den kvantitative tilstedeværelsen som er nøkkelen til læring.

Under den pågående pandemien håndterer lærestedene spørsmål om praksis ulikt. Noen har valgt å ta alle studentene ut av praksis med umiddelbare virkning. Andre velger å la de studentene som har begynt sine praksisstudier sluttføre dem, men sender ikke ut nye studenter i praksis. Atter andre overvåker situasjonen fortløpende, men legger til rette for at studentene kan gjennomføre praksisstudiene i tråd med studieplanen.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim aksepterer en slik forskjellighet under henvisning til universitetenes autonomi, og har initiert midlertidige endringer i regler og forskrifter slik at universitetenes ulike valg ikke skal gjøre studentene skadelidende. Han oppfordrer til nasjonal koordinering i regi av Universitets- og høgskolerådet. Samtidig er Kunnskapsdepartementet tydelige på at forventet læringsutbytte i forskriften for sykepleierutdanningen fortsatt gjelder. Det er forståelig. Tjenestenes hensyn om forventet kompetanse skal også ivaretas.

Dette skaper fort noe frustrasjon. Det er imidlertid en situasjon vi må håndtere så lenge vi både ønsker institusjonell autonomi på universitetsnivå og har ambisjoner om å utdanne studenter med rimelig sammenlignbar kompetanse på profesjonsnivå. Og det gjør vi jo. Vi ønsker begge deler.